Alderspensjon

Du kan søke alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, eller når du har nådd aldersgrensen for din stilling.

Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Noen stillinger har hva som kalles særaldersgrense. Har du en stilling med særaldersgrense kan du søke alderspensjon fra måneden etter du har nådd særaldersgrensen. Du har også mulighet til å søke alderspensjon 3 år før du når særaldersgrensen, hvis summen av din alder og medlemstid utgjør minimum 85 år.

Alderspensjon fra Offentlig tjenestepensjonsordning

Størrelsen på alderspensjon fra Arendal kommunale pensjonskasse er avhengig av fem forhold:

• Medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning
• Pensjonsgrunnlag
• Stillingsprosent
• Samordning med folketrygdens alderspensjon
• Levealdersjustering

Medlemstid er den pensjonsgivende tjenestetiden du har hatt i stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. Full opptjening til medlemstid er 30 år. Har du ikke full medlemstid når du tar ut pensjon vil pensjonen avkortes forhold til antall år du har vært medlem

Eksempel: Kari har 22 år medlemstid når hun tar ut alderspensjon. Pensjonen avkortes etter 22/30.

Er den samlede medlemstiden over 30 år når du går av med pensjon, vil vi kun medregne 30 års opptjening. Det medregnes medlemstid for ferie, permisjon med lønn og for periode du mottar midlertid uførepensjon eller uførepensjon fra oss. Ved dødsfall regnes det medlemstid fram til aldersgrensen for stillingen.

Pensjonsgrunnlag er som hovedregel din sluttlønn på pensjoneringstidspunktet.

Stillingsprosent gjennom din medlemstid blir beregnet til en gjennomsnittlig deltidsprosent på pensjoneringstidspunktet, ved alderspensjon.

Samordning av alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning med folketrygdens alderspensjon gjøres fra måneden etter fylte 67 år. Folketrygdens alderspensjon utgjør hovedutbetaling og blir ikke avkortet. Det er alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som blir avkortet og kommer som en supplerende alderspensjon.

Leveraldersjustering av alderspensjon gjøres måneden etter fylte 67 år og innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Du finner mer informasjon om levealdersjustering her.

Hvordan alderspensjonen blir samordnet med folketrygdens alderspensjon er forskjellig for årskullene født fra 1954. Du finner mer informasjon om alderspensjon for ditt årskull på denne siden.

Alderspensjon for deg født mellom 1954 og 1962

For årskullene født fra 1954 til 1962 er det vedtatt nye regler om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden. Fra 67 år blir alderspensjonen din fra oss samordnet med pensjonen fra folketrygden (NAV).

Ved hjelp av forholdstall og justeringstall skal alderspensjonen levealdersjusteres. Dette vil si at pensjonen du har opparbeidet deg skal fordeles over antall år ditt årskull er forventet å leve. For hvert årskull fastsettes endelig tall for levealdersjustering 1. Juli det året et årskull fyller 61 år.

Det er vedtatt en gradvis utfasing av den individuelle garantien for årskullene fra 1959 til 1962.

Ny tjenestepensjonsordning som ble innført med virkning fra 1.1.2020, gjelder ikke deg som er født før 1963. Du blir stående i den samme tjenestepensjonsordningen som før, men med nye regler for levealdersjustering og samordning.

Alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen i folketrygden ble innført i 2011. Denne reformen innebærer at din alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

For årskullene fra 1954 til 1962 blir det gradvis innfaset nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra og med de født i 1954.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden går ut på at du tjener opp en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. For den delen av din pensjon som er beregnet etter gamle regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at pensjonen deles på et forholdstall. For den delen av din pensjon som er beregnet etter nye regler, gjennomføres levealdersjusteringen ved at den opptjente pensjonsbeholdningen deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter forholdstallene og delingstallene. Det er ett forholdstall og ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

NAV beregner din pensjon ved at de først beregner pensjonen fullt ut etter gamle og nye regler. Beløpene de kommer frem til med hver beregningsmåte skal til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.

Nye regler for levealdersjustering av tjenestepensjon

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette er før levealdersjustering og samordning. Har du ikke har full medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordningen, blir pensjonen lavere. Pensjonsgrunnlaget ditt er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid i de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen.

Tjenestepensjonen din skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Du vil få fastsatt to justeringstall. Det ene justeringstallet tilsvarer folketrygdens forholdstall. Det andre justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42. Levealdersjusteringen av din alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende to tidspunkt:

• Tidspunktet da du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
• Den 1. i måneden etter at du fyller 67 år

Du kan bare ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 67 år (særaldersgrense).

Man bruker justeringstallene som gjelder på det tidspunktet da tjenestepensjonen skal levealdersjusteres, selv om tjenestepensjonen eller alderspensjonen fra folketrygden (eller begge) eventuelt er tatt ut tidligere.

Nye regler for samordning av tjenestepensjon

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto tjenestepensjon. Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden, men for en beregnet folketrygd. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Tjenestepensjon skal samordnes både med den delen av din alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter gammelt regelverk, og med den delen som er beregnet etter nytt regelverk.

Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler.

Det er videreført slike fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden som er beregnet etter ny modell. Det er to fordeler i samordningen:

• 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
• Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.

Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegg på 2,5 G tilsvarende.

Samordningen av din tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden gjøres med virkning fra samme tidspunkt som levealdersjusteringen av tjenestepensjonen.

Vekting av tjenestepensjon

Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter. Din tjenestepensjon skal først levealdersjusteres og samordnes fullt ut etter hver av de to metodene. Vi kommer da frem til to nettobeløp:

• Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som er likt folketrygdens forholdstall, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter gamle regler.
• Et nettobeløp som fremkommer ved at tjenestepensjonen først levealdersjusteres med et justeringstall som utgjør folketrygdens delingstall delt på 13,42, før det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon beregnet etter nye regler.

De to nettobeløpene man kommer frem etter hver metode skal til slutt fordeles på samme måte som fordelingen av gammel og ny beregningsmodell i folketrygden for ditt årskull. For 1954-kullet skal dermed det første nettobeløpet ganges med 9/10, og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Summen av de to beløpene vi nå har kommet frem til er den endelige tjenestepensjonen.

For hvert årskull etter 1954-kullet skal det første nettobeløpet ganges med en faktor som blir en tidel lavere for hvert kull, mens det andre beløpet skal ganges med en faktor som blir en tidel høyere for hvert kull. For 1962-kullet skal dermed det første beløpet ganges med 1/10, og det andre beløpet ganges med 9/10.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med AFP fra privat sektor. Hvis du mottar privat AFP i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, gjøres det samordningsfradrag for 15 prosent av din private AFP. Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, blir fradraget for privat AFP tilsvarende redusert. Tjenestepensjonen skal i tillegg samordnes med alderspensjon fra folketrygden.

Individuell garanti

Årskullene til og med 1958 er sikret 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon til sammen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden, forutsatt at tjenestepensjonen er fullt opptjent. Hvis du ikke har full opptjening, utgjør garantien et forholdsmessig beløp. I denne beregningen tas det utgangspunkt i at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen skal samordnes og levealdersjusteres.

Det er vedtatt en utfasing av den individuelle garantien for årskullene 1959-1962. Disse årskullene får en andel av det garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Videre avkortes garantitillegget med årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

Hvis du ikke har tjenestetid før 2011 og er født i et av årene 1959-1962, har du dermed ingen individuell garanti.

Alderspensjon for deg født i 1963 eller senere

Partene i offentlig sektor avtalte 3. mars 2018 en omlegging av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Avtalen ble fulgt opp av et lovvedtak i Stortinget i juni 2019. Omleggingen gjelder for årskullene fra og med 1963, og trer i kraft 1. januar 2020.

Omleggingen innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen blir bedre tilpasset folketrygden og ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger, og den offentlige tjenestepensjonsordningen skal legge til rette for at det også blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Du vil få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020, forutsatt at du er aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning på dette tidspunktet. Du vil også få opptjening etter nye regler fra 1. januar 2020 hvis du mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Du beholder opptjeningen fra den gamle ordningen, som blir kalt bruttoordningen. Pensjonen fra den nye ordningen som innføres med virkning fra 1. januar 2020 beregnes uavhengig av folketrygden, og blir kalt påslagsordningen. Hvis du har pensjonsopptjening både før og etter at ny ordning trer i kraft, vil din fremtidige alderspensjon bli beregnet både etter reglene for bruttoordningen og etter reglene for påslagsordningen.

Alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen innebærer at din alderspensjon fra folketrygden (NAV) kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp med grunnbeløpet i folketrygden med virkning fra 1. mai hvert år.

Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at den opptjente pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er NAV som fastsetter delingstallene. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som innføres fra 1. januar 2020 er bygget opp etter samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

Opptjening til alderspensjon fra 1. januar 2020 (påslagsordningen)

Den nye påslagsordningen i offentlig tjenestepensjon som ble innført fra 1. januar 2020 er bygget opp etter de samme prinsipper som alderspensjonen i folketrygden, men med andre opptjeningssatser.

Fra 1. januar 2020 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 prosent av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 prosent gjelder inntil 7,1 G. G står for folketrygdens grunnbeløp. Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut når som helst mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. Du må ta ut alderspensjonen i folketrygden for å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen.

Pensjon fra påslagsordningen kan tas ut i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent uttaksgrad. Uttaksgraden kan endres en gang i året, men kan når som helst økes til 100 prosent. Pensjonen kan også stanses når som helst etter at den er tatt ut. For at du skal kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen gradert, kreves det at årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Hvis du også mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, kan samlet uttaksgrad på uførepensjonen og pensjon fra påslagsordningen ikke overstige 100 prosent.

Hvis du slutter i medlemspliktig stilling før du er 62 år og har over ett års samlet tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, får du en oppsatt rett til pensjon fra påslagsordningen.

Hvis du har særaldersgrense

Det er ikke vedtatt endelige regler for opptjening til påslagsordningen for personer med særaldersgrense. Du har særaldersgrense hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år. Inntil videre er gjeldende regler videreført. Dette betyr at du kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter gjeldende regler før 67 år, forutsatt at du er aktivt medlem når du ønsker å ta ut pensjon. Du må fratre eller trappe ned stillingen for å ta ut pensjon etter disse reglene. Vi gjør oppmerksom på at regelverket for medlemmer med særaldersgrense kan bli endret senere. Du vil få mer informasjon om dette etter at nye regler eventuelt er vedtatt.

For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg

Hvis du er født i et av årene 1963-1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert, og hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

Du får en oppsatt rett fra bruttoordningen

Hvis du pr. 31. desember 2019 er aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 1.1.2020.  Det samme gjelder dersom du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 1. januar 2020. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31. desember 2019. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.  Pensjonsgrunnlaget er lønnen pr. 31. desember 2019, eventuelt lønnen du hadde da du sluttet i jobb hvis du har fratrådt stillingen før 31. desember 2019. Denne lønnen er deretter justert for gjennomsnittlig deltid du har hatt i løpet av de årene du har vært medlem av bruttoordningen. Pensjonsnivået på 66 prosent er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen. Hvis du ikke har full opptjening i bruttoordningen, blir pensjonen lavere. Det kreves minst 3 års samlet tjenestetid i bruttoordningen og påslagsordningen for at du skal ha rett til en oppsatt pensjon fra bruttoordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Oppsatt pensjon fra bruttoordningen kan ikke tas ut gradert eller stanses.

Det gis barnetillegg til oppsatt pensjon fra bruttoordningen hvis du forsørger barn under 18 år. Barnetillegget kommer likevel ikke til utbetaling før 65 år, selv om du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 65 år.

Dersom du er aktivt medlem i tjenestepensjonsordningen pr. 31. desember 2019, vil du i løpet av de første månedene i 2020 motta nærmere informasjon om den oppsatte rettigheten din fra bruttoordningen.  Det samme gjelder dersom du pr. 31. desember 2019 mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen som ble satt i gang mens du var aktivt medlem. Dersom du har fratrådt stillingen din tidligere, viser vi til informasjon du har mottatt fra oss i forbindelse med utmelding av pensjonsordningen.

Nye regler for levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen

Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.

Nye regler for samordning av pensjon fra bruttoordningen

Alderspensjon fra folketrygden trekkes fra for å komme frem til netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales alltid fullt ut. Det er tjenestepensjonen som gjør fradrag.

Det gjøres ikke fradrag for hele folketrygden. I tillegg gis det et tillegg etter samordning. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to slike samordningsfordeler i den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen:

• 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen
• Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall. Dette tillegget medfører at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning.

Dersom du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en såkalt foreløpig samordning. Ved 67 år kontrolleres det om den foreløpige samordningen før 67 år har bygget på riktige forutsetninger. Hvis det er samordnet for lite før 67 år (dvs. at fradraget har vært for lavt), skal dette kreves inn som et engangsbeløp. Hvis det er samordnet for mye før 67 år (dvs. at fradraget har vært for høyt), skal dette etterbetales som et engangsbeløp.

2011-tillegg – for årskullene 1963-1967

Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.

Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.

For deg som har særaldersgrense

Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Noen stillinger har hva som kalles særaldersgrense. Dette kan for eksempel være en stilling som helsefagarbeider med særaldersgrense på 65 år.

Har du en stilling med særaldersgrense kan du søke alderspensjon fra måneden etter du har nådd særaldersgrensen. Du har også mulighet til å søke alderspensjon 3 år før du når særaldersgrensen, hvis summen av din alder og medlemstid utgjør minimum 85 år. Dette kalles for 85-års regelen.

Eksempel: Kari er helsefagarbeider og har en stilling på særaldersgrense på 65 år. Når hun fyller 62 år har hun 25 år medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning. Samlet medlemstid og alder utgjør: 62 + 25 = 87 år. Kari kan gå av med alderspensjon.

Alderspensjon etter 85-års regelen blir først samordnet med folketrygdens alderspensjon og levealdersjustert fra måneden etter fylte 67 år. Du må selv søke om alderspensjon fra NAV.

Når du mottar alderspensjon kan du ha inntekt fra privat virksomhet uten at pensjonen blir redusert. Du kan også motta lønn etter reglene om pensjonistavlønning fra offentlige arbeidsgivere uten at pensjonen reduseres. Dette må du selv avtale med arbeidsgiver.

Begynner du i en stilling som gir deg medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil alderspensjonen bli redusert. Du må selv gi beskjed til oss i dette tilfellet.

Alderspensjon og inntekt

Du kan kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt, men inntekten kan føre til reduksjon i utbetaling av din tjenestepensjonen fra oss.

Folketrygden og pensjonskassen har ulike regler når det gjelder inntekt og pensjon.

Har du alderspensjon fra oss kan du ha ubegrenset inntekt fra privat sektor.

Tarifflønn innenfor KS og KAs tariffområder vil redusere alderspensjonen fordi du vil bli innmeldt som aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Innenfor KS- og KA- områdene er det lagt til rette for at alderspensjonister kan engasjeres til å utføre arbeid på pensjonistvilkår etter regler om pensjonistavlønning. De som er engasjert etter denne bestemmelsen blir ikke innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning og inntekten vil dermed ikke redusere pensjonsutbetalingen.

Du finner reglene for pensjonistavlønning her. Din arbeidsgiver vil eventuelt kunne besvare ytterligere spørsmål om pensjonistavlønning.

Fortsetter du i stillingen din utover aldersgrensen vil du bli stående som medlem hos oss.